(Tjølling Historielag 23. mars 2003)
Prestegårdsforvalter Kristian Fossane.
Kristian Fossane var forvalter på prestegården i perioden 1920-1928. Iskjøringa i 1923 var en kald fornøyelse. Anders Sjølyst var sekretær i travforeningen, og skrev en frodig og morsom sang i forbindelse med kjøringa og etterfølgende fest. Prestegårdsforvalter Fossane hadde en dårlig hest for spissleden, og i sin iver krøp han frem på sleden og sparket hesten i baken for å få mer fart. Uten særlig hell, ifølge sangen brukte han lang tid for å komme rundt banen. (kilde: Gullik Huseby)
Nilsesvingen og Oladalen.
Gullik var tidlig ute og begynte med hestebil i 1932. Like før krigen skulle han kjøre Gullstjerna og Varildgubben til Bjerke en lørdag. Nils Østby og Ole Nordgaard var med, og et par karer til. Det var tele i bakken, hadde regnt før det begynte å snø. I en sving i Undrumsdal gikk det rett frem på stive hjul på det såpeglatte føret. Bilen tippet rundt, og det var et svare strev å få ut de 2 hestene og 5 mann. Nils hadde skåret seg stygt i skinka, og blødde kraftig. Han fikk dyttet et svært laken ned i buksa som fylte seg med blod. Med hestene gikk det bra. Det ble ringt etter Gunnar Haugen som kom med ny bil, og begge hestene startet på Bjerke dagen etter. Ole kunne kjøre selv, mens Nils måtte overlate tømmene til Botslangen på grunn av skaden. Etter dette ble svingen i Undrumsdal som de kjørte ut i kalt Nilsesvingen, mens stedet der ferden endte fikk navnet Oladalen. (kilde: Gullik Huseby)
Rosekjeller’n og høsttakkefest.
Bots- og bededag var siste fredag før første søndag i november. Denne helga var det kjøring på Bjerke fredag og søndag. Alle fra Tjølling meldte sine hester, uansett hvor gode de var, og la i vei til langweekend og det som etterhvert fikk navnet Høsttakkefesten. Paul Østby bestilte 28 billetter på Rosekjelleren på lørdag, og stemningen var høy blandt hestefolket. (kilde: Gullik Huseby)
Smuglerkongen.
Kongepokalen var gjev og svært ettertraktet, og var få forunt å vinne. Lokalt satte den ukronede smuglerkongen Einar Sørensen fra Sandefjord opp en vandrepokal på iskjøringen på Goksjø . Denne pokalen var langt større og gildere, og fikk tilnavnet «Smuglerkongens pokal». Paul Østby vant den prangende pokalen, som ble den største i hans rikholdige samling. (kilde: Rolf Østby)
Løs hest (l)
Paul Østby ble vippet ut av sulkyen i andre sving i et løp på Jarlsberg. Glimt fortsatte ufortrødent i trav i feltet resten av løpet og gikk i mål som 3. hest. Da Glimt kom ut av svingen og frem til hesteringen gikk den rett bort til stallmann Toralf Tveter som sto og ventet. Men premie, det ble det ikke. (kilde: Rolf Østby)
Løs hest (ll)
Sjurprinsen var litt frisk, men var ellers snill og grei. I et løp på Klosterskogen over 1700 meter med volte, huket Hans Martin hjul med en som kom motsatt vei i volten. Hans Martin falt av sulkyen, mens Sjur Prinsen fortsatte rett frem og gjennom «sykehussvingen». Hans Martin løp tversover indrebanen og nådde akkurat Sjurprinsen på motsatt langside. Han «prrroa» på hesten og fikk svingt seg opp i sulkyen igjen. Og kjørte rundt og var klar da omstarten gikk. (kilde: Hans Martin Klepaker)
Unger å fø.
I 1938 var det fylkeskamp mot Østfold på Momarken. For Vestfold-laget stilte Hans Mangelrød, Håkon Øien, Lars Martin Kaupang og Nils Østby. Hestene ble lastet på toget i Larvik på lørdag, og via Oslo var de ikke fremme i Mysen før søndag kl 15.00. De 4 fra Vestfold mente de fortjente å vinne. Hans hadde 10 unger, Håkon hadde 9, Lars Martin 11, og Nils 6. Tilsammen 36 unger å fø. Det gikk bra, men transporten var ikke tilbake i Larvik før mandag kveld. (kilde: Helge Mangelrød)
Ikke bli travkjører.
Kjell Skallist vokste som mange jevnaldrende opp med hest og han måtte lære seg hestestellet. På veggen hjemme hang diplom fra vinterkjøring 31. januar 1907, til bestefar Thorvald Løve Skallist sin 3-åring Frik (etter Trygg og Brona). Da Kjell var 7 år ville han bli travkjører. Tante Karen likte ikke dette, og lovte Kjell 50 kroner om han lot det være. Nå ble Kjell aldri verken travtrener eller travkjører. Men pengene så han aldri noe til. (kilde: Kjell Skallist)
Først over mål.
Einar Olafsen hadde mange gode varmblodstravere som hevdet seg på øverste nivå. Et år hadde han 2 hester på det norske landslaget, og 5 starthester i Norgesmesterskapet. Aid Senator deltok i Jarlsberg Grand Prix I 1974 med Thor Tholfsen i sulkyen. Alle i hesteringen mente Karina var først i en jevn oppløpskamp, og Einar var fornøyd med andreplassen da han tok imot ekvipasjen i hesteringen. Da Thor fikk sneipen i munnen, sa han lavt med et smil: «Jeg var først jeg».