Løpene ble mer spennende da «2. skeid» skulle kjøres 2 side om side (ca 1900).
Det kunne bli en overraskelse for kjørerne selv også iblandt. Det hendte i allefall Nils Tvedten da han og sønnen Tjøstolf N. Vittersø kjørte sammen. Nils kjørte Fryda og var alltid vant til å være først, mens Tjøstolf kjørte Tulla forbi og må ha vært ca 20 meter foran i mål. Dette syntes Nils var for drøyt og det er med både harme og stolthet han utbryter: «Har du sett sånn fankens guttepoik, som ligger og kjører forbi folk!» Han ble allikevel trøstet da han hørte tiden. «Det er jo bare en to tre sekunder, så det er ikkje noe å snakke om,» sa han. (Festskrift til 50 årsjubileet 1946)
Sognepresten i 1913:
I alle år var kjøredagene avviklet på søndager etter kirketid, uten at man hadde forståelse av at noen hadde tatt anstøt av dette. Allikevel fikk man en henstilling fra sognepresten, medundertegnet av flere av menighetsrådets medlemmer, om i fremtiden å avstå fra søndagskjøringer. Styret bøyet seg lojalt for ønsket og henla kjøringen til en lørdag – men det ble visst bare med den ene.(Jubileumsberetning 1971)
Kappkjøring fra kjerka:
«På vei hjem fra kjerka ble det akkurat som i julesangen «Så gjør vi så når vi hjem igjen vi går…» Da fikk vi vist fram hestane våre i et godt kappløp utover i bygda.» (Lars Hovland i bok om Tjølling Kirke)
Og hestene ble brukt i begravelse:
«Det var Sletsjø med sitt tospann som skulle kjøre bestefar opp til kjerka. Vel framme satte han fra seg hestane ved steinmuren for han måtte bråfly inn i kjerka for å hente noe. Da blei hestane skremt. De rykka til og galloperte bortetter veien, mens kista hoppa og dansa bakpå. Folk hoja og skreik og løp etter for å stoppe dem. Men hestane var spreke, og det var 2 av dem. Ikke før de var kommet bort på Lønne greide en eller annen å stoppe dem.» (Lars Hovland i bok om Tjølling Kirke)
Glimt (f 1926) var landets raskeste både som 3 og 4 åring. Eieren Paul Østby fortalte:
«I trengt posisjon lukket jeg oftest øynene, løsnet litt på tøylegrepet – og lot Glimt finne veien sjøl.» (Jubileumsberetning 1971)
Om gjenvalg i foreningen:
«Kan de finne noen bedre så gjerne for meg» sa Nils Østby. Han satt uavbrutt som formann fra 1925 til 1963. (Muntlig kilde)