ISTRE KIRKE – Hvor lå den?
Av Kjell Håkestad
Istre kirke lå en gang i Tjølling, men hvor?
Kirkens beliggenhet er en av de største uløste gåtene i Tjøllings rike historie.
Hva vet vi om kirken?
I følge biskop Jens Nilssøns visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597, brant kirken i 1567.
Ingen øyenvitneskildringer, bilder, beskrivelser, kart eller gjenstander finnes.
Men det finnes noen skriftelige kilder som nevner kirken.
Et brev, datert 5. september 1320, skrevet av kong Magnus Erikson, nevner en gave til Istre kirke.
Biskops eysteins Jordebok, den såkalte «Rødeboken», fra 1398, ramser opp alle eiendommer som Istre kirke hadde. Interessant er det merke seg at alle eiendommene lå i Sandar!
Et annet brev, datert Istre kapel 15. april 1460, viser at kirken var i bruk da.
Så tilbake til biskop Jens Nilssøn.
Han besøkte Tjølling flere ganger i løpet av sin bispetid. Det var 14. mai 1575, 4. august 1582, 30. mai 1586 og 1. september 1591.
Biskopen skriver:»Til Tiødlings kircke er ingen annex uden en liden capel, hed Istre capel; den brende de Suenske op».
I følge biskopens opplysninger ble altså kirken brent i 1567, av svensker under den store nordiske krig, 1560-1567. Hvor man har årstallet 1567fra, vet jeg ikke, men biskopen var jo på besøk i Tjølling bare 8 år etter brannen. Så han har det nok fra pålitelige lokale kilder.
Teorier om hvor kirken lå:
Tidlig på 1900-tallet kom de første teorier om at kirken skulle ha ligget på Istrehågan. Dr. Arent Augestad skriver i en museumsårbok for 1908:»I forrige årbok nævntes, at tomten for den i 1567 brædnte Istri kirke vistnok var fundet. Nærmere undersøgelse i år bestyrker ikke dette».
Thor Ballestad, som drev mye med oldtidsregistreringer på samme tid, er av en annen mening, og sier at steinene på Istrehågan danner en firkant og at det ikke er urimelig at de har dannet kirkens grunnmur.
Men vi vet vel nå at steinene dreide seg om steinsettinger, og ikke kirkemurer.
Astri Jahnsen hadde to teorier.
- Hun hadde en tørr sommer funnet et kvadratisk område ved Istrehågan hvor planter vokste friskt, og litt graving påviste trekull., men hun hadde i nyere tid ikke vært i stand til å gjenfinne området.
- Den andre teorien for lokalisering, var et sted på Istre, ved gårdene, som skulle være uten matrikkelnummer, altså uten gårds og bruksnummer. En sjekk med kartavdelingen i Larvik kommune sier at det i dag ikke finnes noe slikt område der, og det er heller ikke i noe område der som har fått matrikkelnummer i nyere tid.
En artikkel i Larvik Morgenavis den 20. november 1953, skrevet av Engebret Hougen, sier at kirken lå på Istrehågan. Det var noe alle visste(?).
Elizabeth Skjelsvik, som ledet utgravningene på Istrehågan, er ganske sikker i sin sak om at kirken ikke lå der. Stedet er for gammelt og det er ikke gjort noen funn av «nyere» dato som kan koble Istrehågans historie inn på middelalderens kirkehistorie.
Så langt ulike teorier.
Her er min teori:
Hva om kirken ikke hadde navn etter Istregårdene, men fra noe annet.
Tjølling var i gammel tid delt inn i fjerdingsområder. Det var blant annet Kirkefjerdingen og Istrefjerdingen. Kan kirken ha sitt navn etter fjerdingsområdet?
Istrefjerdingen strakk seg fra Auby i nord til og med løve i syd. Fra Sandars grense i øst og til Håkestad, Bredvei og Stålaker i vest.
Midt i dette området ligger Skalleberg, som var det eneste storgodset i Tjølling i middelalderen, der Bjarne Audunsssøn «regjerte». Små kirker var ofte knytte opp mot storgods, jfr. Jarlsberg hovedgård og Sem kirke.
Skalleberg er midt i Istrefjerdingen. Her finner vi Kjerkeberget og soldathula.
Den gamle veien gikk gjennom Skalleberg via Slottet og Tveiten.
Min teori er at kirken kan ha vært plassert på høyden ved Kjerkeberget, på østsiden av veien, med inngang fra vest. Slik lå de fleste middelalderkirken; høyt og fritt og i øst-vest retning.
Det er gravhauger i området, noe som også er typisk for kirkesteder, også ved Tjølling kirke.
Nevnte arkeolog, Elizabeth Skjelsvik, har besøkt stedet og støttet teorien.
Men helt konkret er beliggenheten fremdeles i tåkeheimen, dessverre!